x

Inspirasjon

Kategorier:

Hvordan er livet i Norgeshus?

Møt May Siri Bones, som siden 2004 har jobbet som arkitekt ved Hovedkontoret på Melhus. Egentlig hadde hun tenkt at hun skulle bli farmasøyt, men deltok likevel på introuka på arkitektstudiet – og da var det gjort!
Hun oppdaget nemlig at arbeidsoppgavene til en arkitekt var en salig blanding av alt hun likte å holde på med. Så fremtiden som farmasøyt ble skrinlagt, nå skulle hun bli arkitekt! 
Etter flere år på skolebenken gikk hun ut som Sivilarkitekt med Master i arkitektur fra NTNU. Tilfeldigheter gjorde at hun en sommer fikk stilling som ferievikar hos Norgeshus, og inntrykket hun gav må ha vært bra, for det tok ikke lang tid før hun fikk tilbud om fast jobb på Melhus.

Hagbart & Mina

For tiden er hun travelt opptatt med ferdigstillelse av flere boligrelaterte prosjekter, men hun husker godt sitt første prosjekt hun fikk tildelt som nyutdannet arkitekt. Oppdraget gikk ut på at hun skulle tegne et kombinert nærings- og boligbygg under navnet «Hagbart & Mina» i hovedgata på Tynset. For et par år siden var hun tilbake på Tynset og fikk se igjen bygget hun hadde tegnet. - Det er alltid artig å se igjen boliger jeg har tegnet, men dette skiller seg litt ekstra ut siden det var min debut som arkitekt.  

 

Et oppdrag utenom det vanlige

Når jeg spør henne om hva som har vært det mest spennende prosjektet hun har jobbet med, kommer svaret kjapt: «Barnehjemmet i Kenya! Et prosjekt noe utenom det vanlige, for å si det mildt.» En venneforening som hadde samlet inn penger og midler for å bygge et nytt og bedre barnehjem i byen Taveta i Kenya tok de kontakt med Norgeshus med forespørsel om å tegne bygget. Og med May Siri i føringen begynte prosjekt "Barnehjem". «Når du skal tegne et bygg som skal bygges i Kenya, er det en del andre faktorer å ta stilling til, høye temperaturer kombinert med ekstrem soloppvarming er det jo ikke så ofte vi trenger å tenke på her hjemme.»

Første uka i oktober reiste May Siri ned til Taveta sammen med representanter fra venneforeninga. Og i løpet av tre hektiske dager ble prosjektet bearbeidet. På siste dag av oppholdet ble prosjektet høytidelig presentert for Guvernøren i byen. «En opplevelse jeg aldri kommer til å glemme,» sier hun lattermildt. «Det var en slik høytid over det hele som fikk det til å minne om en scene fra en eller annen regjeringssal.»

En dag på jobben

Til daglig er May Siri en del av bransjens største og mest komplette ingeniør- og arkitektkontor. Her jobber det 35 personer fordelt på fagfeltene plan, arkitekt, RIB og husbyggingsteknikk. På spørsmål om hvordan hun har det som ansatt hos Norgeshus trenger jeg ikke å vente lenge på svar: «Helt topp! Noe av det beste med å jobbe hos Norgeshus er det store spennet i arbeidsoppgaver, kollegene mine og muligheten til å delta fullt ut i prosjektene.»

Hvem passer til en jobb i Norgeshus?  

«Jeg mener det er viktig å ha en filosofi om at «dette prosjektet er bra, men det kan gjøres bedre». Vi på arkitekt jobber tett sammen og pusher hverandre hele tiden til å tenke nytt og annerledes for å finne nye og smartere løsninger på det vi jobber med. I løpet av mine 12 år som arkitekt har det skjedd mye på husfronten. Et godt eksempel er at det var ingen som ville ha flate tak før i 2010. Nå er det gjerne vi som foreslår løsninger med saltak der vi mener det er bedre for prosjektet."  

 

I neste blogginnlegg får du møte Nora Johansson Solberg som er tømrer hos Norgeshus Byggfirma Kjell Høyland. Klikk deg inn på denne Facebookvideoen for å bli bedre kjent med henne. Les mer om Livet i Norgeshus her. 

Del
Se mer

Vi bygger drømmehuset – del 1

Det som startet som en drøm, ble gjort om til planer sommeren 2017. Det var da vi bestemte oss for at tiden var inne for å planlegge drømmehuset og sette i gang prosessen med å få det bygd. Som lidenskapelig opptatt av interiør, arkitektur og design hadde jeg allerede en klar idé i hodet om hvordan drømmehuset så ut, utfordringen var bare å få det til å gå overens med budsjettet vårt. Det viste seg å ikke bli noe problem i det hele tatt.

 

Vi startet hele prosessen med å skissere hvordan huset skulle se ut; både fasade og planløsning. Enkelte ting var vi helt bestemt på, sånn som vaskerom med egen inngang, åpen kjøkkenløsning tilknyttet spisestue og stue, hovedsoverom med eget walk-in-closet og en egen tv-stue. Ellers var vi åpne for løsninger til de andre rommene og planløsningen generelt.

 

Helt i startfasen brukte vi mye tid på å lete etter noe som matchet våre preferanser blant alle husleverandørene på nett. Vi fant ingen hus som passet 100 %, men vi fikk fort øynene opp for Norgeshus – rett og slett på grunn av fleksibiliteten, alle valgmulighetene og gode priser. Når vi begynte å forhøre oss litt i bygda ble vi også anbefalt Norgeshus og det lokale tømrerfirmaet Oppdal Bygg. Basert på dette bestemte vi oss for å bygge med Norgeshus allerede før vi hadde pratet med de.

 

Vi ble ikke noe mindre positive etter første møtet med Norgeshus heller. Vi hadde da et helt uforpliktende møte der vi viste frem en skisse av drømmehuset og delte våre ønsker rundt innhold og planløsning. Vi fikk klarsignal med en gang om at dette lot seg gjøre. Hustypen Nupen hadde riktig grunnflate ut ifra våre ønsker, og fasade og planløsningen kunne vi få akkurat som vi ville. Det tok ikke mange ukene før vi fikk de første tegningene, der arkitektene hadde tegnet om Nupen-huset til å ligne akkurat vårt drømmehus. Selv om tegningene var tilpasset våre ønsker, ble det litt annerledes å se de på ark. Da så vi blant annet at vi ønsket å fjerne et vindu og ta vekk en vegg. Vi ga tilbakemelding på det, og arkitektene i Norgeshus lagde nye, oppdaterte tegninger med en gang. Å gjøre endringer på tegningene var helt uproblematisk, og arkitektene endret gladelig helt til vi var 100 % fornøyd. Vi følte at både Norgeshus og det lokale byggefirmaet gjorde alt for at vi skulle få vårt drømmehus. De var alltid tilgjengelige, kom med gode ideer og innspill, og ikke minst lyttet de til oss og forsto vårt behov og våre ønsker. Vi fikk fort tillit til de, og var aldri i tvil på om vi skulle gå for Norgeshus eller ikke. Det var helt klart riktig for oss som ønsket å være med å ”designe” huset selv, men som likevel hadde et stramt budsjett. Vi får på en måte arkitekttegnet hus, uten at det koster oss noe mer enn det ville gjort om vi gikk for et standardhus.

 

Først når vi var 100 % fornøyd med tegningene begynte vi med det som andre kanskje starter med – å finne tomt! For oss var altså selve huset det viktigste, og beliggenheten kom på en god andreplass blant våre prioriteringer. Vi fant til slutt en stor og flat tomt i et fint, rolig og nyetablert nabolag, ganske nærme Oppdal sentrum. I desember 2017 kjøpte vi tomta, og ga klarsignal til Norgeshus og det lokale byggefirmaet om at vi ønsket å begynne husbygginga våren 2018.

 

På nyåret signerte vi kontrakten med Norgeshus, og begynte jobben med å hente inn anbud på graving, betongarbeid osv. Etter påsken 2018 begynte lokale grunnarbeidere med tomta, og nå i dag står alt klart til huset kommer i ferdige elementer 22.mai. Vi hører rykter om at det bare tar et par dager fra de begynner til det står et ordentlig hus der, så vi gleder oss utrolig masse til å se!

Dere kan følge vår byggeprosess fra start til slutt på www.irdecor.no/blogg og på Instagram @i.rdecor

Del
Se mer

Bygg hus med utleieenhet.

Utleie i egen bolig er skattefritt, hvis du selv bor i mer enn halve utleieverdien av arealet. Har dere mulighet for å bygge med utleie, kan det være en svært lønnsom løsning.

Å legge til rette for utleie i en del av boligen kan være en veldig god investering når du bygger nytt hus. Det gir gode leieinntekter og øker boligens verdi. Slik skattereglene er i dag, vil leieinntektene fra utleiedelen i de fleste tilfeller være skattefrie. Bankene legger som regel leieinntektene til grunn sammen med annen inntekt når de beregner hvor mye du kan låne, og for enkelte kan leieinntekten i seg selv være avgjørende for om man får finansiering. For andre kan det være praktisk å ha en leilighet som kan brukes av barn eller besteforeldre.

Vi tilpasser boligen
Hustypene Delta, Granli, Gods  og Syklus  har egne utleieenheter, men har du falt for et av de andre husene vil arkitektene våre kunne omtegne og se på mulighetene for å utvide boligen med utleiedel. 

Det er viktig å tenke på utleiedelens plassering i boligen, slik at den ikke blir til hinder for at du som huseier kan bruke eiendommen slik du ønsker. Det kan for eksempel være lurt å se på hvor man plasserer inngangsparti, uteområde og parkering, og sørge for at man skaper en løsning der boligen fungerer som to separate enheter. For skrånende tomter er det hensiktsmessig å etablere utleie i sokkeletasjen, mens på flate tomter kan man enten løse dette ved å plassere utleiedelen på bakkeplan eller kanskje i en 2. etasje over garasjen.

Sammen med våre forhandlere vil vi gjøre vårt beste for å skape den optimale løsningen for din bolig, slik at du får et hus som inneholder det du ønsker – et hjem som det er godt å bo i. 

Del
Se mer

Hva koster et nytt hus?

De mest stilte spørsmålene fra kundene våre er spørsmål om pris - og hva som inngår i prisen. I prislista vår får du nå oppgitt pris på en komplett, ferdig bolig som er innflyttingsklar - og ikke et hus som kun er «klart til maling».

Her er en kort forklaring:

1. Husene fra Norgeshus leveres altså «innflyttingsklare» og ikke «klar til maling», som de fleste av konkurrentene våre leverer. Det betyr at boligene fra Norgeshus kan få en høyere pris i prislista dersom du sammenligner en bolig fra oss med en tilnærmet lik bolig fra en av konkurrentene våre.

2. Forskjellen på «innflyttingsklar» og «klar til maling» er at med et hus som er «klar til maling» må du påregne ekstra kostnader til alt innvendig arbeid på gulv, vegger og tak, mens i innflyttingsklare boliger er alle overflater innvendig og utvendig ferdig behandlet. Dessuten er også grunnmuren medregnet i prisen.
Det vil si:
- Veggene i alle rom er ferdige, med malte plater eller gips som er ferdig sparklet og malt
- Gulvene er lagt med parkett eller flis
- Innvendige tak er ferdig malt (plater, evt. panel)
- Lysutstyr og varmeovner er inkludert
- Den utvendige kledningen leveres ferdig grunnet og med ett strøk maling
- Terrasser på bakkenivå leveres ferdig der dette er inntegnet
- Grunnmuren er medregnet. Grunnarbeid, som graving og evt. sprenging er ikke medtatt i prisen da dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

3. Det er forhandlerne våre som selger og bygger husene. Det er derfor de som kan si deg hva de ulike boligene og hyttene i katalogene våre koster. Det enkleste du kan gjøre er derfor å kontakte forhandleren i din byggekommune og be om å få tilsendt prisliste.

De aller fleste gjør endringer og tilpasser boligen til tomt og egne behov – det er ikke så dyrt som mange tror! Be om et tilbud fra forhandleren din.

Del
Se mer

Finn din egen stil

Alle boligprosjekter starter med en drøm, og det er denne drømmen som skal føre byggeprosjektet ditt fra begynnelse til slutt. Men hvordan finner du ut hva du egentlig liker – den perfekte planløsningen, lys, farger, materialer og detaljer som du og din familie vil trives i, lenge etter at den siste nye mote er forbi. 

Tv-programmer om livsstil, innredning og oppussing, pluss bloggere og instagrammere som overøser oss med bilder av de siste trendene, påvirker våre meninger om hvordan en bolig skal se ut. Tilgangen på inspirasjon er enorm, og variasjonen av stiler spenner fra romantiske småbruk på landet til en funky loftsleilighet i byen. Alt dette kan gi oss mange gode ideer, men det kan også dra oss i mange ulike retninger og gjøre at det kan bli litt utfordrende å finne ut hva en selv egentlig liker og vil bli fornøyd med over tid.

Det kan derfor være lurt å lage en bolig-scrapbook eller en moodboard. Den kan bli en fantastisk guide for både deg selv, arkitekten og byggmesteren - og vil gi svært verdifull informasjon om hvilken løsning, stil og stemning du ønsker i boligen. Slik går du frem:

1.     Lag scrapbooken på pc’en eller i en bok - formen er ikke så viktig, så lenge du har et sted hvor du samler trådene og gir ideene grobunn; ideer til planløsning, fasade, belysning, materialer, innredning, mm. 

2.     Skriv ned ønsker og ideer, selv om de virker urealistiske eller uoppnåelige.

3.     Hent inspirasjon fra mange forskjellige kilder; hus du har besøkt eller sett, teater, film og utstillinger, ta vare på fargekoder og andre materialprøver, klipp ut bilder fra bøker, magasiner og brosjyrer og hent ideer fra pinterest, instagrammere og bloggere.

4.     Ideene behøver ikke nødvendigvis hentes fra arkitektur eller interiør, men også fra hage og natur, reiser, mote og livsstil. Alt dette vil gi et bilde av hva du liker.

5.     Her har ekspertene satt sammen noen moodboards som kan gi deg hjelp på veien:
http://bo-bedre.no/innredning/slik-mikser-du-materialer-i-fire-populare-stiler

http://boligpluss.no/ideer/innrammede-ideer-lag-et-inspirerende-moodboard 

Ta med scrapbooken i ditt første møte med arkitekten og byggmesteren!

Del
Se mer

Hva er forskjellen på BTA og P-rom?

Det finnes en del ord og forkortelser tilknyttet bolig. Vi gir en oversikt over noen av de mest brukte, som det kan være kjekt å vite hva betyr.

 

BTA

BTA står for bruttoareal. Det er boligens areal inkludert yttervegger.

 

BRA

BRA står for bruksareal, boligens innvendige areal. Her regnes arealet som er innenfor ytterveggene.

 

BYA

BYA står for bebygd areal og her medregnes alle bygninger og bygningsdeler som stikker mer enn 0,5 meter over bakken. Åpent overbygd areal inngår også her.

 

BOA

Erstattet med P-rom 1.1.08.

 

Primærrom (P-rom)

Oppholdsrom i boligen, som stue, soverom, bad, kjøkken og vaskerom er primærrom. Trapp mellom P-rom og trimrom, gjesteværelse/kontor etc. regnes også med.

 

Sekundærrom (S-rom)

Dette er uinnredede rom som boder, tekniske rom, garderobe, garasje og uinnredet kjeller/loft.

 

Energimerking

Energimerking er et miljøtiltak for å øke bevisstheten rundt energibruk i bolig. Målet er at flere boligeiere skal gjennomføre tiltak for å redusere energiforbruket. Energimerkingen består av karakterer fra A til G, der A er høyeste karakter. Eldre boliger har som regel lavere energimerking enn nyere boliger. Nye boliger får som regel karakteren C, mens lavenergiboliger får B og passivhus får A.

 

Festetomt

En festetomt er en tomt som er leid ut til en bruker av tomten. Det vil si at du som boligeier på festetomt eier boligen, men leier tomta. Grunneier av tomta kalles bortfester og den som leier fester. Som fester betaler man en årlig avgift for leie av tomt. Gjør deg kjent med festekontraktens innhold før du inngår avtale om å bygge eller kjøpe bolig på festet tomt.

 

Eierseksjon

Eierseksjon kan også bli kalt selveierleilighet og eiendomsleilighet. Det er betegnelse på en leilighet eller lokale der eieren har eksklusiv bruksrett av leiligheten/lokalet mens bygningen og fellesareal er i sameie mellom eierne.

 

Legalpant

Legalpant, lovbestemt pant, panterett som oppstår med hjemmel direkte i loven, uten at det behøves noen avtale mellom partene eller noen beslutning av offentlig myndighet. Kommunale avgifter som avfallsgebyr, feieavgifter og vann- og kloakkavgift er eksempler på legalpant.

Del
Se mer

12 ting du bør tenke på når du skal velge hus.

Et hjem skal romme et bredt spekter av aktiviteter; alt fra å sove, lage mat, leke og slappe av. Huset må derfor fungere godt på alle disse områdene. I tillegg må det være nok plass til alle eiendeler og utstyr som man har samlet sammen opp gjennom årene. Behovene endrer seg også med årene; og anvendelsen av rommene i boligen endres.

Her er noen tips: 
1. Hvordan ligger tomta i forhold til nord-sør? Sjekk hvor solen kommer på de ulike tidspunktene i løpet av dagen, og sørg for at boligen har vindusløsninger slik at dere får godt dagslys i oppholdsrommene. Tenk også på temperatur og inneklima i boligen; soverommene bør for eksempel ikke plasseres slik at de bader i sol absolutt hele dagen - det kan bli fryktelig varmt sommers tid. Solforholdene er dessuten avgjørende for hvor uteplassene bør ligge.

2. Sjekk vindforholdene på tomta. Har du ei tomt der det ofte blåser fra en retning, stiller det krav til uteplassen. Er området flatt og åpent og det blåser fra alle kanter, er det kanskje mest praktisk med et atriumshus.

3. Ta også hensyn til naboenes boliger når du velger hus og plassering av boligen. Unngå at naboens bolig skygger for egen uteplass store deler av dagen. Forsøk også i størst mulig grad å unngå innsyn fra nabohusene og fra gaten.

4. Har dere fantastisk utsikt fra tomta, bør dette selvfølgelig styre både plassering og planløsning.

5. Tomtas topografi er også en viktig faktor. Er tomta bratt, anbefaler vi et hus med sokkel. Andre hustyper blir ikke særlig pent, og dessuten kan det bli kostbart siden det vil kreve store mengder med fyllingsmasser.

6. Sjekk reguleringsbestemmelsene for tomta. De bestemmer blant annet størrelse (tomteutnyttelse), takvinkel og høyde på huset. Noen ganger gir de også føringer for stil eller uttrykk, for eksempel kan de sette begrensninger for materialvalg, farge og vindusløsninger. Dette gjelder spesielt i kulturlandskap.

7. Tenk grundig over hvordan dere lever i hverdagen. Hvilke rom bør prioriteres (størrelse), hvordan skal rommene ligge i forhold til hverandre (trafikk) og hva skal hvert enkelt rom brukes til (aktiviteter). Bruk litt tid på å sette opp en oversikt over absolutt alle rom og hvilke funksjoner de skal dekke. Og hvordan skal rommene plasseres? Skal soverommene være samlet i en del av boligen, hvordan skal barnas soverom ligge i forhold til foreldrenes? Er det mest praktisk med vaskerommet ved inngangspartiet eller ved soverommene? Hvor stor lagringsplass har vi behov for? Har noen i familien spesielle hobbyer som krever plass? Hva med gjesterom?

8. Liker dere åpne romløsninger eller trives dere best i rom som er adskilt til egne aktiviteter. Noen vil gjerne kunne lukke kjøkkendøren mens andre foretrekker en åpen løsning med spisebordet eller kjøkkenøya som en samlingsplass. Tenk også i denne sammenheng på hvordan dere ønsker at løsningene skal fungerer når dere har gjester på besøk.

9. Hvilken stil liker dere? Er det minimalistiske detaljer som gjelder eller trives dere best i et rikt og frodig hjem? Skal det være store vindusflater eller smårutete vinduer?

10. Se for dere at dere skal bli gamle i denne boligen. Hvordan kan boligen tilpasses ulike livsfaser?

11. Tenk gjennom vedlikeholdsbehov når dere velger materialer på overflater – både inne og utvendig. 

12. En utleiedel kan gi gode inntekter. En evt. hybel eller utleieleilighet bør enkelt kunne innlemmes i egen bolig ved behov. 

Ta gjerne kontakt med din lokale forhandler som har god kunnskap om byggeskikken i ditt lokale område. Eller du kan kontakte en av arkitektene våre dersom du trenger råd, de hjelper deg gjerne med husvalget.

Et annet tips er å samle lenker og bilder på nett av boliger, rom og detaljer som dere liker. Det kan være alt fra smarte løsninger og materialer til møbler og pyntegjenstander som inspirerer dere. Samle gjerne alt på din «Bruker» på norgeshus.no. På denne måten får både dere selv (og evt. arkitekten) et bedre bilde av hvilke omgivelser dere vil trives i.

Del
Se mer

Verdt å vite for deg som skal bygge hus

Arealbegreper - Bestemmelser for din tomt - Lån i Husbanken - Ordliste for nybegynnere

Arealbegreper
Areal er et vidt begrep, da de brukes på flere forskjellige nivåer for å måle boligens størrelse. Her er en kort forklaring av de viktigste begrepene du som byggherre kommer i kontakt med:

Bruksareal (BRA):
Bruksareal er areal som ligger innenfor de vegger som omslutter boligen, uten fradrag av den plass som opptas av interne vegger.

Bebygd areal (BYA): 
Bebygd areal er arealet som bygningen eller bygningene på tomta opptar av terrenget. I mange tilfeller forklart som ”fotavtrykket” på tomta.

Bestemmelser for din tomt
Hvis tomta er innenfor et regulert område, så har du også reguleringsbestemmelser for tomten. Den sier noe om forholdet mellom arealet på boligen i forhold til arealet på tomten. I tillegg legger den som regel også føringer for antall etasjer, takvinkel, utforming osv.

Ta kontakt med din lokale Norgeshusforhandler hvis du er i tvil om huset passer inn på tomta.

Lån i Husbanken
For å få grunnlån i Husbanken skal prosjektene ha særlig fokus på universell utforming og miljø/energi. Du kan få lån på inntil 80% av de totale byggekostnadene dersom prosjektet tilfredsstiller kriteriene for universell utforming og miljø. Husbanken krever tiltak innenfor begge kvalitetsområdene utover minimumskravene i plan- og bygningsloven/teknisk forskrift.

Flere av våre boliger kan med enkle grep tilfredsstille kravene til grunnlån i Husbanken. Snakk med din lokale forhandler om hvilke tilpasninger du må gjøre for å innfri kravene. Les mer på www.husbanken.no.

Del
Se mer

Energimerking av boliger

Energiattest - Miljøvennlige energikilder
Når du inngår kontrakt med Norgeshus skal det foreligge en energiattest på boligen ved ferdigstillelse. Den består av et energimerke som viser boligens energieffektivitet med karakter for levert energi og karakter for oppvarmingskilde.

I energimerket tas det hensyn til boligens byggetekniske standard samt hvilket oppvarmingssystem og energikilde som er brukt i boligen. Karakteren er den samlede vurderingen av byggteknisk standard, oppvarmingssystem og energikilde for boligen. Energimerket har en karakterskala som går fra A (best) til G (svakest).

Nye boliger fra Norgeshus med normal energistandard vil få energiklasse C, litt avhengig av hvilket oppvarmingssystem som er brukt i boligen. Byggetekniske forhold som vil bedre energimerket er for eksempel mer isolasjon, bedre vinduer og mindre luftlekkasjer. Miljøvennlige energikilder som for eksempel solfangere eller varmepumper vil bedre oppvarmingsmerket. Dersom det er ønskelig med et bedre energimerke enn hva som er standard på våre husmodeller, kan dette avklares med din lokale byggmester. Ved overlevering ordnes den offisielle energiattesten via NVE sitt energimerkesystem.

For mer informasjon om denne ordningen, se www.energimerking.no

Nye energikrav fører til:
 - Bedre isolerte konstruksjoner i gulv, yttervegg og tak.
 - Gode vinduer med lavt varmetap.
 - God vindtetting og lave luftlekkasjer.
 - Bruk av fornybar energi.

Del
Se mer